Et liv på skrå, en blogg av Dag Sem

Mine kurs, mine seilaser, - mitt liv på havet. Jeg bare elsker alt sammen. Og tenker at å dele er en fin ting. Til glede for deg som tar deg tid til å lese, men også for meg som får anledning til å bearbeide, reflektere, sette ord på alt det store man kan oppleve på sjøen. Derfor denne bloggen som blir en slags tavle over opplevelser og kanskje også en deling av kunnskap og erfaring til nytte, eller kanskje skrekk og advarsel? Jeg er ivrig tilhenger av «learning by doing». og

Strøm ombord har alltid vært et mareritt. Batteriene lades når man bruker motor og via en egen lader når man har landstrøm. Men likevel i en seilbåt som trives best under seil og off-grid. Så er det en utfordring. Men med nye Lithium batterier har dette endret seg dramatisk til det bedre. Batteriene holder spenningen mye lenger, og de lader mye raskere. Mens de gamle blybatteriene bare tok i mot rundt halvparten av ladestrømmen, så sluker de moderne Lithium batteriene hundre

Jeg har aldri helt skjønt meg på naturister, eller nudister (hva er forskjellen?). Uansett, et konsept jeg har styrt klar av. Inntil sommeren 2018 her i Skandinavia. Med tropevarme fra Mai til August. Omstendighetene gjorde at jeg dro på seiltur alene. På svenskekysten og helt ned til Læsø som er en vakker øy utenfor Frederikshavn i Danmark, fikk jeg følge av gode venner på tur. Vi badet på de endeløse sandbankene rett utenfor havnen, fråtset i kreps og reker. Og svingte våre

Drøbaksund en soldag i slutten av juni. Det har vært en rolig natt i Sandspollen og jeg setter kursen sydover for årets sommerseilas. Eneste gaster om bord er datter Ane med venninne Hannah. Begge sover i forpiggen mens vinden gradvis løyer til ca 3 m/sek fra sydvest. -   Jeg hadde satt opp en helt ny Code 0 på rulle fra GranSeil, før jeg forlot hjemmehavna. Det blåste litt mye dagen før, så jeg hadde enda ikke fått prøvd den ut. Nå var det bare å skru av jernhesten, dra ut d

Å sette seg på et fly for å mønstre på med en skipper, et mannskap, en båt, - man aldri har sett og ikke kjenner, det er alltid spennende og selvfølgelig usikkert. Alle har sine regler og rutiner. Det må til på havet. Men ikke alle spiller med ens egne standarder. Jeg har stort sett gode erfaringer, de fleste seilere er fine folk. Men noe skurr har jeg opplevd. Å tilbringe flere uker på åpent hav i lag med «Captain Bligh» er ingen fornøyelse. Derfor har jeg lært meg å kreve «

Egentlig var jeg mønstret på en engelsk båt til ARC denne vinteren, men ble huket av i siste liten. Høsten hadde festet sitt grep, presenningen over Azzurra var på plass og skuffelsen var til å føle på. Plutselig ringer et ukjent nummer via WhatsApp. En vennlig amerikaner spør om jeg har lyst til å seile en etappe av World ARC fra Mauritius til Syd Afrika. Dagen etter var koffert pakket og fly via Dubai med Emirates på plass. Mauritius ligger som kjent midt i Indiske hav og b