Et liv på skrå, en blogg av Dag Sem

Mine kurs, mine seilaser, - mitt liv på havet. Jeg bare elsker alt sammen. Og tenker at å dele er en fin ting. Til glede for deg som tar deg tid til å lese, men også for meg som får anledning til å bearbeide, reflektere, sette ord på alt det store man kan oppleve på sjøen. Derfor denne bloggen som blir en slags tavle over opplevelser og kanskje også en deling av kunnskap og erfaring til nytte, eller kanskje skrekk og advarsel? Jeg er ivrig tilhenger av «learning by doing». og

Å ta et ICC kurs i Oslo kan virke som en stor greie. Jeg husker da jeg skulle ta mitt første kurs, jeg var både spent og litt nervøs. Men vet du hva? Det trenger ikke være så komplisert som det høres ut. Her skal jeg dele alt du trenger å vite for å forberede deg skikkelig, slik at du kan møte opp med selvtillit og faktisk kose deg underveis. La oss dykke rett inn i det! Hva er krav til icc-sertifisering? Først og fremst, hva er egentlig kravene for å få denne ICC-sertifiseri

Jeg våkner av bølgene fra Nesoddfergen. Azzurra vugger lett i sjøen, utenfor er endene i full gang med sine parringsrop. Gjennom takluka nyter jeg en skyfri himmel mens solen gradvis lyser opp forstag og seilduk som forlengst er på plass etter vinteren. En vinter som ikke helt har sluppet taket enda, for på fjorden har det lagt seg et tynt lag is. Jeg stikker hodet opp av luka og selv om det biter i kinnet kan jeg ikke la være å nyte. Nå smaker det med en kopp kaffe kan jeg l

En enkel oppskrift Det burde være enkelt. Men for et par somre siden holdt det jaggu langt på vei. Nydelig seilas t/r København, helt etter boka. Når kulingen peip i mastene, var det bare å kose seg i hyggelige havner og vente på riktig vindu for seilasen videre. Helt perfekt. Helt til innspurten. Min datter (20) syntes det var en god idé å bruke to uker med sin gamle far. Og det er jeg i grunnen stolt og glad for. To flotte uker ble det. Men så rakk det for den unge. Vi ligg

Jeg får ikke sove, det for varmt i forpiggen. Selv med dekksluken åpen og en lett sjøbris så er det for varmt. Jeg gir opp og bestemmer meg for å gå ut i cockpiten og heller nyte sommernatten. Slenger på meg en badekåpe og benker meg til ute under himmelen. Stjernene skinner omkapp med ankerlanterner fra en stor samling båter på svai utenfor Anholt. Båtene speiler seg i et helt blankt Kattegat og jeg bare nyter. Men plutselig skvetter jeg til. Et blondt hode stikker brått opp

Den sommeren hadde fjordkroa på Lille Herbern utenfor Bygdøy en fenomenal fiskesuppe på menyen. Dette stedet helt ned i vannkanten er en av byens virkelig skjulte perler. Beliggenheten er rett og slett uovertruffen med orkesterplass til hele innseilingen mot hovedstaden. Menyen har variert, men holdt en gjennomgående høy standard. Min venn Alex og jeg hadde tømt en flaske vin til suppa, og følte det var litt snaut med bare en cognac til desserten. Det var høst, fortsatt varmt

Det går ikke en dag uten krise overskrifter i media om hvor dårlig det står til i Oslofjorden. Og jeg som bor og lever i den er mer interessert enn folk flest, naturlig nok. Men når noe skal gjøres så velger politikerene å starte der det betyr minst, og selvfølgelig ikke koster noe. Båtfolket. Nå er det forbud mot å tømme båtseptik fra Oslo til Kragerø. Før kunne man gå noen nautiske ut i fjorden og dumpe der, men det er nå forbudt. Enda det anslås at utslipp fra fritidsbåt u

Det er igrunnen rart å tenke på den utviklingen vi har sett på seilbåtutstyr. Elektronikk, seil, tauverk og dekksutstyr har forandret måten vi seiler. Gjort hverdagen ombord enklere og tryggere. Når jeg tenker tilbake på mine første kryss over Skagerak og Kattegat så er det nesten utrolig det gikk bra med de hjelpemidler vi rådde over den gangen. Men en ting ombord, en viktig ting, ser ikke ut til å ha endret seg stort. Klosettet. En pumpede er i dag omtrent samme greia som f

Den store esken dundrer ned i containeren med et smell. Ekko fra hauger av ting som flyter utover gjaller i veggene på Ullern Gjenbruksstasjon. Jeg ser ned på alt sammen. Ting jeg har kjøpt, trodd jeg må ha, spart til, jobbet for, betalt skatt. Og nå stopper det her. Alt som ikke ble gitt bort eller solgt, flere lass på dynga. Vemodig selvfølgelig. Men straks jeg vender ryggen til og løfter blikket byr opplevelsen på sann frigjøring. En følelse av eufori som vanskelig kan bes

«Jeg bør sjekke at skjøtene til forseilet løper fritt» Tanken slår meg på vei ut fra Egersund havn tidlig en morgen i desember. Båten pløyer gjennom et lett lag med is på fjorden. Det glimter av morgensol i havgapet utenfor og tanken blir glemt i min eufori over hvor vakkert landet vårt er. Det blir en vindstille dag sydøstover med nydelig vinterluft og en lav sol. Det er meldt vind og dreining til sydøst fra kl 19. Passer perfekt. Jeg skal seile totalt 180 nautiske alene på

Strøm ombord har alltid vært et mareritt. Batteriene lades når man bruker motor og via en egen lader når man har landstrøm. Men likevel i en seilbåt som trives best under seil og off-grid. Så er det en utfordring. Men med nye Lithium batterier har dette endret seg dramatisk til det bedre. Batteriene holder spenningen mye lenger, og de lader mye raskere. Mens de gamle blybatteriene bare tok i mot rundt halvparten av ladestrømmen, så sluker de moderne Lithium batteriene hundre

Jeg har aldri helt skjønt meg på naturister, eller nudister (hva er forskjellen?). Uansett, et konsept jeg har styrt klar av. Inntil sommeren 2018 her i Skandinavia. Med tropevarme fra Mai til August. Omstendighetene gjorde at jeg dro på seiltur alene. På svenskekysten og helt ned til Læsø som er en vakker øy utenfor Frederikshavn i Danmark, fikk jeg følge av gode venner på tur. Vi badet på de endeløse sandbankene rett utenfor havnen, fråtset i kreps og reker. Og svingte våre

Drøbaksund en soldag i slutten av juni. Det har vært en rolig natt i Sandspollen og jeg setter kursen sydover for årets sommerseilas. Eneste gaster om bord er datter Ane med venninne Hannah. Begge sover i forpiggen mens vinden gradvis løyer til ca 3 m/sek fra sydvest. -   Jeg hadde satt opp en helt ny Code 0 på rulle fra GranSeil, før jeg forlot hjemmehavna. Det blåste litt mye dagen før, så jeg hadde enda ikke fått prøvd den ut. Nå var det bare å skru av jernhesten, dra ut d

Å sette seg på et fly for å mønstre på med en skipper, et mannskap, en båt, - man aldri har sett og ikke kjenner, det er alltid spennende og selvfølgelig usikkert. Alle har sine regler og rutiner. Det må til på havet. Men ikke alle spiller med ens egne standarder. Jeg har stort sett gode erfaringer, de fleste seilere er fine folk. Men noe skurr har jeg opplevd. Å tilbringe flere uker på åpent hav i lag med «Captain Bligh» er ingen fornøyelse. Derfor har jeg lært meg å kreve «

Egentlig var jeg mønstret på en engelsk båt til ARC denne vinteren, men ble huket av i siste liten. Høsten hadde festet sitt grep, presenningen over Azzurra var på plass og skuffelsen var til å føle på. Plutselig ringer et ukjent nummer via WhatsApp. En vennlig amerikaner spør om jeg har lyst til å seile en etappe av World ARC fra Mauritius til Syd Afrika. Dagen etter var koffert pakket og fly via Dubai med Emirates på plass. Mauritius ligger som kjent midt i Indiske hav og b