Drake båt er gøy

Drake båt, nå i Son

Vannet fosser om baugen, skroget dundrer ned i en bølge og jeg ser akterover. Langt der bak sitter min venn Geir V. med en stø hånd på rorkulten. Plutselig kjenner jeg tauet som har løsnet fra taljen til fokka, kalde fingre greier med et skrik å smette det på plass. Nå kan fokka rulles ut når vi berger spinnaker og seiler opp mot vinden på kryss. Det er med mye strev jeg greier å åle meg akterover gjennom et spindelvev av tau og tamper. Drake båten har en mengde trimliner til alle mulige tekniske funksjoner og jeg tenker at om nå Geir V. mister styringen i den høye sjøen så vil båten fylle seg med vann og det betyr over og ut for min del. Takk og lov er han en gudbenådet rormann og jeg kommer meg helskinnet ut i tide for å ta min tørn over dekk.

Ålesund og Bypokalseilasen. I mange år ble vi invitert til å seile regatta i de flotte Drake båtene. Utfordre seilere fra klubber over hele landet. Bo på fint hotell og kose oss. Denne helgen en gang tilbake på 90 tallet, så viste byen og fjorden seg fra sin verste side. Det regnet sidelengs og blåste kjetting. Ankomst kvelden i forveien ble som vanlig en fuktig opplevelse for tre tørste herrer. Ved frokostbordet dagen etter hamret det bak øynene og jeg bare håpet mine venner hadde det like ille. Men neida, Geir V. dukker omsider opp, mens tredjemann ikke er å se. Han sover ut faenskapet denne dagen. Det var stille rundt frokostbordet mens vi så på været som herjet utenfor. De andre seilerne var forlengst i båtene. Alle i full HH uniform som passet været. Omsider karret vi oss etter og kom på vannet som siste båt. Vi nådde såvidt å starte fem minutter etter alle andre. De andre Drake båtene valgte venstre banehalvdel og suste ut fjorden. Ingen grunn til å følge etter, så vi slo over mot høyre, mens avstanden til de andre bare økte. Men så, - griseflaks. Vindskift. Vi slo igjen og vinden ga oss et løft rett opp til rundingsmerket uten flere behov for kryss. Vips runder vi som første båt.

Med mye vind og grov sjø blir vi på forhånd enige om å droppe spinnaker. Dette var en dag for trygg seiling, ikke for mange utfordringer. Likevel, bak oss kommer de andre og alle setter spinnaker mens de jakter på oss. Selvfølgelig må vi følge på. Straks «ballongen» er oppe, så ruller jeg inn fokka. Det er da jeg kjenner noe er galt. Linen jeg drar i hopper ut av et spor og hele dritten låser seg. Sånt skjer. Og jeg skal love man kjenner at man lever foran i  den smale trange baugen. En opplevelse jeg aldri glemmer.

Men å seile Drake båt, er kjempegøy. Den er så teknisk avansert at den får et seilerhjerte til å banke enda hurtigere. Her kan man leke og hente ut ekstra fart gjennom fintrim og teknikk. Den ble designet av Johan Anker i 1929 og var i mange år en av de store klassene under sommer OL.

Nå ser jeg det vokser frem et miljø for disse båtene i Son. Og mens jeg står å beundrer de klassiske linjene, så kommer hele opplevelsen fra Ålesund sterkt tilbake i minnet.

Flott er det at folk fortsatt drifter disse båtene og holder klassen aktiv.