Om å bo i båt

«Er det ikke kaldt da?»

Begynner å bli lei dette spørsmålet som alltid kommer når jeg forteller at jeg har valgt å bo i båt. Et liv som båtboer er et minimalistisk liv. Min 43 fots seilbåt har «boflate» som en leilighet på ca 35 kvm. Mange folk bor slik på land. Fordelen med små rom er at de ikke krever mye energi å varme opp. Så svaret er nei, - jeg har det faktisk lunere om vinteren enn de fleste på landjorden.

Longside på tur

Så er det grunnene for å velge en alternativ boform. For min del handler det mest om nærhet til naturen. Å våkne av måker eller ender med masse på hjertet. Et skrog som duver lett på sjøen mens en ferge suser forbi. Morgenkaffe i cockpiten etter et morgenbad. Solnedganger mens båten ligger på svai. Opplevelsene står i kø og er mye sterkere enn de en betongvegg med tykke vinduer kan tilby.

Så er det kostnadene da. En båt koster i drift og vedlikehold selvfølgelig. Men sammenlikner jeg med hvilken som helst bolig jeg har hatt gjennom tidene, så er kostnadene latterlig lave. For min del tenker jeg i snitt ca tretusen i måneden. Hvem bor så billig? Og for en pensjonist er jo dette avgjørende.

Så kommer kanskje det fineste. Man har ikke plass til så mye ting. Man må skalere kraftig ned på greier og stuff man tror man må ha. Det ligger en frihet i dette som bare må oppleves. Når jeg nå kommer inn i «normale hjem», så får jeg nesten klaustrofobi av alle ting folk har. Bøker, bilder på veggen, tepper, møbler, - usj. Etter noen år med sjøbein gir det meg bare angst å se på.

Jeg vet dette faller ekelte tungt for brystet. De forstår ikke, de kan ikke forestille seg, de føler til og med litt medynk.

Men dette er den store fordelen som alder gir, - jo eldre jeg blir, jo mer gleder jeg meg over å gi faen i hva folk måtte tenke og tro.