Happy ship
- dagsem

- 21. feb.
- 2 min lesing
Oppdatert: 22. feb.
Å sette seg på et fly for å mønstre på med en skipper, et mannskap, en båt, - man aldri har sett og ikke kjenner, det er alltid spennende og selvfølgelig usikkert. Alle har sine regler og rutiner. Det må til på havet. Men ikke alle spiller med ens egne standarder.
Jeg har stort sett gode erfaringer, de fleste seilere er fine folk. Men noe skurr har jeg opplevd. Å tilbringe flere uker på åpent hav i lag med «Captain Bligh» er ingen fornøyelse.
Derfor har jeg lært meg å kreve «Happy Ship». Allerede i første samtale, eller email. Jeg forventer 2 ting.
At sikkerhet tas på alvor og er adressert ordentlig.
At alle ombord committer til å holde Happy Ship
Resten er enkel skuring. Tekniske ting som ordner seg i marsen. Men Happy Ship er jobb. Det krever innsats, commitment fra alle. Jeg krever ikke at skipper skal være min klovn. Men han har samme ansvar som meg for å sørge for at smilet sitter lett og vi alle nyter opplevelsen som det er å være på havet. Jeg krever før jeg går ombord med fremmede at dette er et tema som hører hjemme under daglige briefinger. På lik linje med værprognoser, seilføring og dagens meny.
Om dette er adressert før avreise så er man bevisst. Og jeg har opplevd at det er nyttig. En skipper hevet unødig stemmen da han ble nervøs. Det kan forståes, men jeg tok det opp neste dag, med referanse til vår avtale om god tone ombord, - så fikk jeg en klem og alt var vel.
Dette er mitt beste og viktigste råd til alle som skal på seiltur.




Kommentarer