Et liv på skrå, en blogg av Dag Sem

Å sette seg på et fly for å mønstre på med en skipper, et mannskap, en båt, - man aldri har sett og ikke kjenner, det er alltid spennende og selvfølgelig usikkert. Alle har sine regler og rutiner. Det må til på havet. Men ikke alle spiller med ens egne standarder. Jeg har stort sett gode erfaringer, de fleste seilere er fine folk. Men noe skurr har jeg opplevd. Å tilbringe flere uker på åpent hav i lag med «Captain Bligh» er ingen fornøyelse. Derfor har jeg lært meg å kreve «

Egentlig var jeg mønstret på en engelsk båt til ARC denne vinteren, men ble huket av i siste liten. Høsten hadde festet sitt grep, presenningen over Azzurra var på plass og skuffelsen var til å føle på. Plutselig ringer et ukjent nummer via WhatsApp. En vennlig amerikaner spør om jeg har lyst til å seile en etappe av World ARC fra Mauritius til Syd Afrika. Dagen etter var koffert pakket og fly via Dubai med Emirates på plass. Mauritius ligger som kjent midt i Indiske hav og b