OS med hundre år på Lille Herbern

Høsten blåste løvet av trærne og vi vandret våte og kalde fra båten bort til Kroa på Lille Herbern. I hånden hadde jeg en imponerende pokal vi hadde vunnet under Nesodden Høstcup, en av de første regattaene vi seilte i Indre Oslofjord. På kroa var det dekket på til Høstfest. Rundt et par av bordene satt det noen eldre herrer og nøt sin tobakk og sine pils. Det ble oppstandelse da vi ankom i fullt HH gear, og Jack Hald reiste seg fort fra bordet for å spandere en flaske sjampis på klubbens nye medlemmer.

Året var 1980 og vi hadde nettopp ankommet Oslo med vår Aphrodite 101 som var noe av det skarpeste på fjorden den gangen.

Siden da har øya og foreningen blitt mitt hjem og min familie. Den følelsen når jeg vender tilbake med Azzurra etter vinterdvale i Frognerkilen er helt ubeskrivelig. Når syrinene blomstrer og øya våkner om våren. Når det høres barnelatter og glede sommerstid. Når hver eneste tur på land medfører klemmer av kjente fjes med brede smil.

I 1926 kjøpte altså noen fremsynte medlemmer av Oslo Seilforening øya Lille Herbern. De utviklet et miljø med aktive seilere som på den tiden gjorde OS til en førende forening. Men da jeg meldte meg inn i 1980 skrev Tore Thjøme som var redaktør i Seilmagasinet at OS «nå er å betrakte som en bryggeforening». Jeg tok med meg mer enn en pokal inn i dette miljøet og som ungdomsrepresentant i styret fikk jeg satt idrett på agendaen for hvert eneste styremøte. Det førte til en styrket ambisjon på idretten. Våre regattaer ble etterhvert betydningsfulle for hele seilsporten i Oslofjorden. Våre kurs for unge og barn rekrutterte mer enn bare nybegynnere. Også profilerte seilere som Geir V. Svendsen og Jan Petter Gamborg kom inn i miljøet. Andre ildsjeler som Wilhelm Lorenzen og Alex Quirk hadde tanker og ideer som la grunn for aktivitet til barn og ungdom mange foreninger misunner. I dag er OS norges nest største seilforening med over 1300 medlemmer og høy aktivitet på mange områder. De senere årenes satsing på Express klassen har gitt oppsiktsvekkende resultater. Man kan vel trygt konstatere det største aktive kjølbåtmiljøet i landet vårt. Ikke dårlig, bør man vel kunne si.

Så nå skal det feires hundre år som grunneier på øya. Det er lagt opp til stor feiring i august. CC Cowboys skal holde konsert, det blir et stort NM for Express klassen og vi skal ha en flott jubileumsfest på øya, - bare å glede seg.

Og hva er det så vi feirer? Selve øya selvfølgelig. Byens flotteste utsikt, fineste restaurant, en havn som ikke bare er bryggeplasser, - men faktisk en destinasjon. Men først og fremst oss selv. Folka. Flokken. Fineste miljøet jeg noen gang har kjent til.

Skål for svingende!